KATEGORI
[forrige] 1 2 3 4 5 6 [7]31-34 av 34
04.06.14

publisert av historielaget 04.06.14 10:10  


../innovaeditor/assets/historielaget/husvikskole1_1.JPG

Langsetter Bogenveien kom det den 2. juni på formiddagen en lang rekke med unge syklister. Det var ca. 60 elever fra tre 4.-klasser ved Husvik skole sammen med 4 lærere som var på vei til Vallø og omegn Historielags museum. Her ble de Kl. 1000 mottatt av historielagets formann, Ragnar Henriksen. Av så mange frammøtte måtte det naturligvis tas et gruppebilde. Deretter ble elever og lærere delt i to grupper. Den ene gruppen ble ledet inn i museet hvor Ragnar Henriksen viste bilder og gjenstander, fortalte og forklarte om alt som er utstilt. Her fikk elevene et grundig innblikk i hvordan det engang hadde vært på denne halvøya med mye industri og til tider opp mot 500 innbyggere, i en periode også over dette. Her var på 1700 og 1800-tallet et enormt saltverk med interessant teknikk for utvinning av salt fra sjøvann. Anlegget strakk seg over hele området fra kapell til batteriodde. Dette brant ned i 1881, men snart kom det en tapet- og sandpapirfabrikk på vestsiden og på den søndre halvdel ble det i 1899 anlagt et oljeraffineri. Rundt disse store bedriftene ble det også knoppskyting av annen industri og virksomheter. Men industriepoken, som hadde vart helt fra 1739 var definitivt over da raffineriet ble nedlagt i 2001 - før elevene var født. Men her er fremdeles virksomhet. Tapetfabrikken er ombygd til næringsbygg og på vest- og nordsiden er det nå to store småbåthavner. 
Tormod Pettersen, medlem av historielaget, tok den andre gruppen med på en vandring i kirkeparken og bort til det som engang hadde vært hovedgårdsområdet og fortalte om hvor og hva alt hadde vært. Kirken er et flott minne fra saltverkstiden, innviet i 1782 og som nå står der stilig og nyoppusset i vakre omgivelser.
Men snur man seg, ser man minnesmerket over de 53 innbyggerne på Vallø og Bogen som omkom under den tragiske bombingen 25. april 1945. Bilder vist i museet og selve støtten ved kirken gjorde naturligvis et dypt inntrykk. En av gruppene fikk også hilse på Just Andersen, som under bombingen hadde overlevd i kjelleren på et sammenrast hus.
Elevene var svært opptatt av all syrebekken på raffineriområdet, hoderystende til at noen kunne finne på å dumpe farlig avfall ut over hele det østlige området, men sa seg fornøyd med at Esso nå skulle sette i gang en grundig opprydding og utskifting av jordmasser.
Etter første museumsbesøk og vandring var det lunsj med medbrakt niste i lekeparken før ny runde tok til.
Hele seansen varte i ca. 2 timer. Elevene virket svært interesserte og hadde mange spørsmål om både det ene og det andre og sa seg godt fornøyd med det de hadde fått være med på. Et syn som også ble støttet av lærerne. De berømmet arrangementet og var spesielt glade over at et slikt historisk og interessant område lå bare i kort sykkelavstand fra skolen. De var svært opptatt av at dette ikke måtte bli med bare denne ene gangen, men at det kunne bli et årlig arrangement for på en levende måte å gi elevene et innblikk i nærområdets omfattende og spennende historie.


    

Historielagets formann Ragnar Henriksen underviser om Valløs industrihistorie


    

Frikvarter med medbrakt nistepakke

 




Publisert i kategorien: Aktuelt




09.05.14

publisert av historielaget 09.05.14 09:18  


../innovaeditor/assets/historielaget/valloutfl1.JPG

 Over 200 deltok i solskinnsvandringen


Vallø & omegn Historielag og Tunsberg Historielag hadde full klaff med sitt arrangement på Vallø søndag 27.april 2014.  Nærmere 200 solglade (blide) mennesker var samlet foran Vallø kirke da Inger Bjar-Kessler på slaget kl. 13.00 ønsket velkommen og satte det hele i gang.
     Første vandring gikk disiplinert inn porten til den tidligere Vallø hovedgård; som - etter å ha eksistert fra slutten av 1700-tallet - plutselig ble brutalt lagt i grus i slutten av april 1945. Med alle lydhøre innenfor porten, fortalte Ragnar Dahl con sordino (med sordin) om egne barndoms- og ungdomsminner fra den gamle hovedgård, og om sånt som han ellers visste fra gårdens tidligere tid og storhetstid. Hva kanskje ikke så mange har tenkt på, var at Vallø hovedgård faktisk bare hadde én ”konkurrent” her i Vestfold, og det var den fortsatteksisterende Jarlsberg hovedgård.
     Vi vandret så, under ledelse av Eldar Sveinung, litt ”dypere” inn på det området der hovedgården og dens andre  bygninger hadde ligget. Sveinung klargjorde con agilita (medbehendighet) veier som var innfartsårer til gården, og trær som utgjorde rester av alleer.  Han påviste også hvor det i sin tid hadde vært en karpedam. Hans påvisning av at det området vi befant oss i, var/er identisk med Essos  planlagte utbyggingsområde vakte - så vidt man kunne iaktta - en viss betenkelighet.
     Etter en sideveis forflytning overlot Sveinung oss i Inger Bjar-Kesslers varetekt. Hun sto klar til con grazia og gusto (med ynde og smak) å fortelle om Jacob Lerche.  Vallø hovedgård ble i sin tid bygd som bolig for nettopp Jacob Lerche.  Den boligen hadde han gjort segfortjent til i og med sin stilling som forvalter for Vallø Saltverk; han var den beste forval-teren i saltverkets historie.  Vi har et synlig minne om Lerche i Åsmundrød gård på Gauterød. Hovedbygningen på Åsmundrød er Lerches verk.
     Så gikk vandringen ut gjennom porten og til oppstilling foran kirken igjen der Ragnar Henriksen, lederen av Vallø Historielag, con forza (med styrke)  gikk gjennom saltverkets forhistorie, hvordan verket var bygd opp og virket. Hva det sistnevnte angår, ikke bare hvordan verket virket rent teknisk, men også hvordan det virket inn på sine omgivelser miljø-messig og sosialt. Sosialt fikk for eksempel stedet sin egen kirke. Nevnes bør at Vallø med sitt saltverk var det ene av den tids tre industristeder i Norge; de to andre var Røros og Kongsberg.
     Fra foran kirken vandret vi inn på kirkegården der Inger Bjar-Kessler denne gangen stanset ved Maren og Jacob Lerches gravsted.  Ser man etter, så ser man at det har et grønt merke diskret plassert. Det grønne merket betyr at gravstedet er fredet.
     Her kunne det kanskje passet å slutte vandringen(e), men arrangørene hadde en post til på programmet, nemlig et besøk inne i selve kirken.  Og det er nok ikke så mange ganger i året at Vallø kirke er så fullsatt som den var denne søndagen.  Arne Frantzen talte con amore og calore (med kjærlighet og varme) om kirkens historie fra 1782 og til dags dato. Skal vi tro Frantzens ord - og det er det grunn til å gjøre - er Vallø kirke en akitektonisk perle. 
     Utenfor ventet solskinnet, og nede på Vallø Historielags museum ventet Eva og Gunnar Olav Andersen med kaffe og vafler. I anledning dagen hadde de utvidet åpningstiden fra 15 til 16. Ifølge pålitelige kilder gikk de siste vaffelentusias-tene kl.15.50.
Reidar Ristvedt, Tunsberg Historielag


    

Ragnar Dahl fortalte om hovedgården                 Eldar Sveinung fortalte om parken


    

Inger Bjar-Kessler fortalte om Jacob Lerche       Ragnar Henriksen fortalte om saltverket


    

Arne Frantzen fortalte om Vallø kirkes              Eva og Gunnar Olav Holberg Andersen serv-

historie                                                                    erte kaffe og vafler i museet




Publisert i kategorien: Aktuelt




06.04.14

publisert av historielaget 06.04.14 06:44  


../innovaeditor/assets/historielaget/vallomute.JPG

I tillegg til utstillingene i museet har vi nå også planer om å markere oss på flere av de tidligere bedriftstomtene med bilder og omtale av virksomheten der. I dag er det oppført to informasjonsportaler -  en ved inngangsporten til tidligere Vallø Hovedgård, som vist på bildet, og en i Vallø båtforenings småbåthavn ved Surkabua på Lillebogen.




Publisert i kategorien: Aktuelt




20.08.13

publisert av historielaget 20.08.13 08:07  


../innovaeditor/assets/historielaget/001_2.jpg

Foto over: Gladgjeng på tur. Stort bildealbum tilgjengelig i museet.

 

31 forventningsfulle deltagere så fram til 5 dager ferieopplevelser med Unibuss og Trond som sjåfør. Vi kjørte fra Klopp kl. 0730, via Horten/Moss til grensepassering ved Ørje. Stoppet i Årjäng hvor reisedrammen ble anskaffet. Ferden gikk videre forbi Karlstad til Ørebro for lunsj. Vi kortet tiden med sang og rebusoppgaver. Været var strålende og neste stopp var Arboga. Besøkte her den gamle bebyggelsen med forskjellige håndverksbedrifter; smier, treskjærere, sølvsmeder m.m. Til slutt ankom vi Sødertälje for overnatting. Middag på hotellet. Neste morgen en kort busstur til Nynäshamn for å ta fergen til Gotland. Fergeturen tok 3t og 20min., og det i et nydelig vær.
På kaien i Visby møtte vi vår guide Maggie som tok oss med på en rundtur i byen. Hun fortalte levende om byens historie. Byen er fra 900-tallet og ble Hansaby på 1100-tallet. Det var store motsetninger mellom by og land så det ble bygd en 3,5 km lang bymur med 44 tårn. Byen ble erobret av danskekongen Valdemar Atterdag i 1361 og 2000 gotlendinger ble drept. I 1525 var det konflikt med Lübeck og alle kirkene ble brent. Bare den tyske kirken ble spart og det er den nåværende Domkirken. Rundturen gikk langs strandområdet til Almedalen som nå er et flott parkområde. Tidligere gikk sjøen opp hit og det var en båthavn. Vi besøkte så den Botaniske haven som hadde busker, planter og trær fra hele verden. Veldig vakkert, men dessverre for tidlig for roseblomstringen. Vi kjørte så en rundtur utenfor bymuren hvor den moderne bebyggelsen var, med kjøpesenter og andre forretninger. På hotellet vi skulle bo på under oppholdet på Gotland ble det servert en deilig laksemiddag. Hotellet var opprinnelig et ølbryggeri, kanskje noe som gjorde at samværet utover kvelden ble meget hyggelig.
Neste dag gikk turen nordover med Maggie som guide fortsatt. Vi passerte flere enorme kalksteinbrudd og sementfabrikker og store vide jordbruksområder. Stoppet på stedet Bro for å bese kirken der. En middelalderkirke fra 1200-tallet i romansk stil, senere ombygd til gotisk stil. Vakker og spesiell innredning, herunder en døpefont fra 1200-tallet. ”Hångers Kjella” var neste stopp på vegen nordover. I følge legenden skulle man bli 10 år yngre hvis man drakk av den. Dessverre ingen endring å spore blant oss! Kastet man en mynt med venstre hånd over høyre skulder, traff kilden og ønsket seg noe, så skulle ønsket gå i oppfyllelse.
I Fårøsund tok vi ferge i 6-7 min. over sundet til øya Fårø. Vi kjørte forbi Ingemar Bergmanns bosted. Han bodde på øya i ca 40 år av sitt liv og lagde også mange filmer her. Bergmann er begravd på Fårø kirkegård som vi også besøkte. Olof Palme ferierte ofte på Fårø og har fått en minnestein på øya, men graven hans er i Stockholm. Langhammers naturreservat var et spesielt område, veldig tørt og fullt av steiner. Langs sjøen står det en mengde høye kalksteinsformasjoner. De ser ut som statuer og kalles for Rauker. Så var det tid for lunsj på Vinor krog, deilig. På Ebbes Päls like ved ble kjøpelysten stimulert. Turen tilbake gikk greit, vi var nok slitne etter alle inntrykkene vi hadde fått i løpet av dagen. Maggie ble takket for fin guiding. Til middag på hotellet ble det servert en nydelig fåreskank med tilbehør.
Fredag var avsatt til fri vandring i Visby. Noen gikk til havnen, noen kikket rundt i de gamle gatene og noen gikk i museet. For øvrig meget innholdsrikt med minner fra stein -alderen opp til vår tid. Domkirken var også interessant å besøke. De gamle middelalderbyggene i Visby meget godt bevart. Dagens lunsj ble inntatt på flere av de mange restaurantene i byen. Litt avslapping på hotellet hørte også med og kveldens middag, kalv denne gang, smakte som vanlig utmerket. Hyggelig samvær i salongene utover kvelden.
Lørdag var fergeavgangen kl. 0705. En deilig frokost fra kl. 0530 hjalp på humøret, men de fleste av oss var veldig stille. Heldigvis kunne vi slumre litt på turen tilbake til fastlandet. Det ble ikke bare slumring etter lydene fra flere av stolene å dømme. Vi hadde en lang reise hjem foran oss med buss, men med flere stopp og lunsj underveis gikk turen veldig greit. Sanger og rebusoppgaver som på turen bortover, gjorde også sitt til at tiden gikk fort. I Töckfors svingte Trond av slik at vi kunne få kjøpt litt billig bacon. Grensen ble passert uten problemer og uten dårlig samvittighet! Vi rakk 1900-fergen fra Moss og vi var hjemme rundt kl. 2000. Igjen var en vellykket tur over, den 6. med Trond som sjåfør, det var også hyggelig å møte Hege igjen.
Hvor går turen neste år? Vi fikk et tips av Trond som vi vil se nærmere på, men det viktigste ved turene våre er det sosiale samværet og hyggen medlemmene får på turene.

Ref.: F.T.


Foto under: Turen bød på vandringer i gamle og nye bydeler, i borger og kirker istand så vel som i ruiner, vakre parker og spektakulære strandformasjoner samt hyggelig samvær og god mat m.m.m.


     



     





Publisert i kategorien: Aktuelt





[forrige] 1 2 3 4 5 6 [7]31-34 av 34