Vallø oljeraffineri (Esso)

 

  Brevhode 1916

 

1922

 

I 1899 kjøpte A/S Petroleums & Maskinoljeraffineriet, Kristiania eiendommen Vallø Hovedgård med et jordareal på ca. 320 mål og anla Nordens første oljeraffineri her. Selskapets formål var import, destillasjon og raffinering av rumensk råolje og halvfabrikata. Produksjonen var i gang allerede året etter. Den rumenske råoljen, basert på en langsiktig kontrakt, viste seg imidlertid ikke å være god nok for formålet. Anlegget var heller ikke fullt egnet og avsetningen av de forskjellige produkter var også dårlig. Alt dette førte til at selskapet ble oppløst sommeren 1905.
Et nytt selskap, A/S Vallø Oljeraffineri, ble dannet høsten 1905 basert på ny aksjekapital. Initiativtakeren til det nye raffineriet var kjøpmannen P. Thoresen fra Tønsberg. Sammen med bryggerimester Johan G. Meiner fra Tønsberg og grosserer R. Thygesen fra Oslo, dannet han den nye direksjonen. Kjemiingeniøren Haakon Hauan, ansatt som ingeniør allerede i 1900, ble både merkantil og teknisk leder ved raffineriet, direktør fra 1920 til 1936.

Selskapet inngikk raskt samarbeid med Østlandske og Vestlandske Petroleumscompagnier. I 1919 ble det gjort en økonomisk avtale mellom de tre bedriftene og Norsk-Amerikansk Petroleum Co., og gjennom dette selskap, Standard Oil Co. (New Jersey) - Esso. Disse 4 selskapene eksisterte fram til 1949 under fellesbetegnelsen A/S Namco. Gjennom hele denne tiden pågikk en videre utbygging, tilpassing og modernisering samt utvidelse av produktspekteret, som etter hvert besto av bl.a bensin, petroleum, maskinolje, smøreoljer og bitumen. Deretter fulgte et par sammenslåinger inntil det hele i 1953 endte opp i ett selskap, A/S Norske Esso. Da selskapet i 1985 inngikk en driftsavtale med Esso Exploration & Production Inc. skiftet de til dagens navn, Esso Norge AS.

Under 2. Verdenskrig gikk raffineriet snart tomt for oljeprodukter pga. mangel på råolje. noe råolje ble innført på tampen av 1944, men i april 1945 var det lite produkter igjen på tankene.

Anlegget ble bombet 24. april 1940 av de allierte, men bare av to fly og uten at det ble påført noen alvorlige skader. 25. april 1945 derimot slapp hele 107 bombefly sin dødelige last over Valløy og den nære omegn. Anlegget fikk omfattende skader. Mye av bebyggelsen ble rasert, også på Bogen. 53 nordmenn og et ukjent antall tyskere og russere mistet livet. Alt dette uten at angrepet hadde noen særlig militær betydning.

Raffineriet ble bygd opp igjen, og fra 1953 var det igjen i full produksjon. Gradvis ble imidlertid produksjonen overført til Slagenraffineriet, og i de siste årene ble det stort sett blandet og emballert smøreoljer og destillert bitumen. I 1994 ble destilasjonen nedlagt og i 2001 var det slutt på all virksomhet.

Valløyraffineriet var utstyrt med 2 utstikkerkaier, en for mottak av råoljer i tankskip på opp til 18 000 dwt og levering av halv-fabrikata samt lasting av bitumen bl.a om bord i M/T ”Esso Valløy”. Råoljen ble senere sendt i rørledning fra Slagen mens Vallø nafta ble sendt i retur. 

Den andre kaien var for lasting av emballerte produkter. Den tjente også som anløpssted for Oslofjordens passasjerbåter. Det var alltid mange både passasjerer og skuelystne når D/S ”Jarlsberg hadde sine anløp. Senere ble det også bygd en kai utenfor de store lagerhallene.

 

      

                               Før 2. verdenskrig                                                       Etter oppbyggingen etter 2. verdenskrig