Vallø Tapet- og Sandpapirfabrikk
Vallø Tapetfabrikk ble stiftet i 1891. De startet sin virksomhet ved å kjøpe Eduard Fetts tapetfabrikk på Vallø og fortsatte med ham som disponent inntil 1893. Som ny disponent for tapetfabrikken ble ansatt ingeniør Andreas Mourud. Han virket til 1903. Tapetene var av høy kvalitet med fine mønstre og ble fort populære.Under Mourud økte produksjonen fra 230 000 ruller i året til 700 000. For sine produkter fikk Vallø Tapetfabrik bronsemedalje på en utstilling i Skien i 1891, sølvmedalje i Bergen 1898 og gullmedalje i Drammen 1901. Siden ble det flere utmerkelser.
I 1903 ble Daniel Raaen ansatt som disponent og produksjonen steg helt opp til 1 000 000 tapetruller i året.,I 1912 overtok han tapetfabrikken og drev den som eneinnehaver under firmanavn Vallø Tapetfabrik, Daniel Raaen. Raaen hadde dessuten i 1910 tatt til med fabrikasjon av sandpapir og smergellerret under personlig firma Den Norske Sandpapirfabrik, Daniel Raaen.
Etter Daniel Raaens død i 1922 ble begge fabrikker drevet av hans kone, Ruth Raaen, med kontorsjef Zacharias Gram som prokurist.
I 1933 ble det foretatt et skifte mellom fru Raaen og hennes tre barn. Det ble da dannet et familieaksjeselskap med fru Raaen og barna som aksjonærer og selskapsnavnene skiftet til Vallø Tapetfabrik A/S og Den Norske Sandpapirfabrik A/S. Styret besto av fru Ruth Raaen, Finn Raaen og Zacharias Gram, med fru Raaen som styrets formann. Finn Raaen og Zacharias Gramvar dessutende to selskapers disponenter.
Under normale forhold i 1930-årene var 45 funksjonærer og arbeidere ansatt ved bedriftene.
Under flyangrepet på Valløy 25. april 1945 ble bedriftene ødelagt. Nye tidsmessige bygninger ble oppført, tapetfabrikken i 1945-46 og sandpapirfabrikken i 1946-47. Nye maskiner ble anskaffet.
I 1949 ble sandpapirfabrikken omdannet til personlig firma: Den Norske Sandpapirfabrik, Finn Raaen.
Tapet- og sandpapirfabrikkene var kjent som greie arbeidsplasser i hele distriktet. Her var det bedriftsfotball og skytterlag og arrangementer i bedriftens lokaler. Lastebilen ble ofte utlånt til sosialt samvær utenom arbeidstiden. Fotballaget «Flint» ble sponset med både penger og premier i hele etterkrigstiden frem til fabrikkens nedleggelse. Finn Råen ble honorert som æresmedlem ut livet.
Vaktmester Viktor Olsen var nesten en institusjon ved bedriften og jobbet helt fram til pensjonering. Han var også sjåfør på raffineriets brannbil. Det var ikke uvanlig å jobbe hele sitt yrkesliv på samme arbeidsplass. Jobbene gikk også ofte i arv.
Tidligere hadde tapetfabrikken på Valløy dekket mellom 40 og 60 % av det innenlandske markedet. Men i 1945 ble det i Norge etablert to nye fabrikker og importen av tapeter og sand- og smergelpapir økte i omfang. Så i begynnelsen av 1980-årene var det ikke lenger regningsvarendeå drive tapet- og sandpapirfabrikken. Det ble derfor den nye disponent Jan Raaenstunge oppgave å avslutte produksjonen av tapeter og sandpapir.
Så i 1985 stiftet Jan Raaen Vallø Næringspark A/S basert på de samme lokaler, og industrivirksomheten ble nå overtatt av servcevirksomhet fordelt på mindre bedrifter som leide lokaler.Senere anla han en småbåthavn på næringsparkens eiendom, men solgte like etter det hele ut til et Oslo-firma.
Til venstre: Før 2. verdenskrig. Til Høyre: Etter oppbyggingen etter 2. verdenskrig
3 generasjoner Raaen
