Forsvaret av Vallø 1807 – 1814
Prinds Christians Batterie
Frankrikes landblokade, som medførte Storbritannias omfattende sjøblokade under napoleonskrigene i 1807, satte en brå stopper for Tønsbergborgernes blomstrende handelsvirksomhet. Mange norske skip ble liggende landfast i utenlandske havner, og svensker og engelskmenn kapret skuter langt inn i den norske skjærgården. Norge fikk ikke lenger importert salt fra Spania og Tyskland. Saltverket på Vallø fikk derfor ekstra stor betydning.
Storbritannias beleiring av København og tvangsbeslag av den dansk-norske marineflåten samme år medførte at Danmark-Norge ble alliert med Frankrike. For å beskytte seg mot engelsk og svensk kapervirksomhet uten egen flåte ble det derfor igangsatt en omfattende oppbygging av kanonbatterier og kanonbåtflotiljer, de fleste statlige, men noen også private.
Allerede på ettersommeren 1807 tok Tønsbergs borgere et initiativ til å forsvare byen og saltverket på Vallø, og vinteren 1807-1808 ble Vallø befestet med tre batterier, Det østre Batterie, Prinds Christians Batterie og Fischers Batterie. Senere ble det også anlagt et batteri ved Rødsten, Husvik, ikke bestykket, men ved behov basert på utlån av skyts fra Vallø.
Prinds Christans Batterie ute på Valløs odde i syd var det største av dem, bestykket med syv 24 punds kanoner og to 6 punds kanoner samt en kuleglødeovn for å varme opp kuler. De glødende kulene skulle forårsake brann om bord i fiendens fartøyer. I tillegg samlet Tønsbergs borgere også inn penger til fem rokanonbåter. Fem rokanonbåter var også stasjoert ute på Hvasser.
Saltverket stilte et frivillig kompani på 120 mann som kanonbetjening. Saltverksforvalter Vincent S. Lerche, sønn av Jacob Lerche, ble sjef og ansatt som månedskapteinløytnant. Anlegget var kommandomessig underlagt sjøetaten, men Saltverket bar de løpende utgifter.
Etter 1814 mistet batteriene sin militære betydning, kanonene ble fjernet og anleggene forfalt.
I årene 1985 – 1989 ble Prinds Christians Batterie restaurert av «Prinds Christians Batteries venner» under ledelse av ildsjelen Svend Soelberg, og i dag står batteriet der som et interessant kulturminnesmerke i god forfatning med tre autentiske kanoner. Det er nå det eneste i sitt slag i Europa som i dag er tilgjengelig for publikum.
I 1999 ble venneforeningen oppløst og midler og ansvar ble overført til Vallø & omegn Historielag, som sammen med Kulturkontoret i Tønsberg og ved hjelp og støtte fra Esso Norge AS ivaretar anlegget og leder omvisninger.
Odden, som idag bærer navnet Batteriodden, het opprinnelig i gamle kart Grøtholmen. Batteriet er oppkalt etter Prinds Christian August av Augustenburg. Han var kommanderende general i Norge fram til 1809 under striden med England og Sverige mens Napoleonskrigene pågikk.
