Torgersøya, Ormøbåen, Ormø og Tørfest
Øyene er utførlig beskrevet med bilder og karter i hefte nr. 4Torgersøya, Tørfest, Ormø, Ormøbåen. En beretning om bosetting, mennesker, deres liv og virke.
For 200-300 millioner år siden var det en gryteformet (Ikke kjegleformet) vulkan i dette området som hadde sitt senter ved Larvik. Innimellom hadde vulkanen utbrudd som stadig utvidet kraterkanten helt til den døde ut. Da hadde kanten nådd helt opp til Tønsberg-området. Vulkanen ga grunnlaget til hele øygarden ut for Nøtterøy og Tjøme, fra Torgersøya i nord til Tristein (Lilleferder) i syd. Den stivnede magmaen i krateret var blåsort og hard og har fått navnet Larvikitt, mens lavaen som strømmet ut over kanten var fra lys til mørk rødlig fordelt på rombeporfyr og Tønsbergitt, den første en porøs dagbergart og den andre en mer kompakt djupbergart. Øyene fikk sin endelige form for 10-12 000 år side da istiden tok slutt,knadd og slipt av de enorme ismassene.
Sitter man på sørenden av en av de 4 øyene ser man rett ned i det som engang var vulkanens krater.
Øyene har skrinn jord, men en rik flora og fauna. På grunn av tidligere bosetninger gror her også flere typer hageplanter.
I dag er det ingen aktivitet på øyene annet enn fritidsliv i telt og hytter om sommeren. Men i en 100-150 årsperiode fram til ca. 1900 hadde øyene faktisk en ganske stor befolkning. De livnærte seg av fiske, sauehold og litt jordbruk til privat. Men det som hadde brakt dem ut til øyene, og som i hovedsak var deres livsgrunnlag, var losing, et farefylt virke drevet mann mot mann, båt mot båt i alt salgs vær. Flere omkom. Gutter helt ned til 10 år måtte i enkelte tilfeller bli med sin far i losbåten ut til skip som trengte los, for så å seilelosbåten tilbake igjen alene. Normalt tokfedre som hadde nedlagt losyrket seg av dette.
Med oppblomstringen av hvalfangst, overgangen til dampfart og obligatoriske krav til skolegang for barna, flyttet folk inn til land, noen brakte også sine hus med seg. Så etter ca. 1910 var det ikke lenger bosetning på øyene.
Torgersøya utviklet seg, som nevnt, til en populær ferieøy med teltplass og mange hytter, en tid også med pensjonat i det største bolighuset. Opp gjennom tiden har øya vært privateid, men i dag eies den av Tønsberg kommune og en del hytteeiere. De andre øyene eies av Nøtterøy kommune.
Torgersøya fyr og tåkeklokke
Torgersøya fyr og klokketårnets tidslinje
Torgersøya fyr
1851 -Fyrstasjon opprettes med fastboende fyrvokter på initiativ av Tønsberg Sjømannsforening.
1890 -Fyrstasjon erstattes med fyrlykt med tilsynsmann.
1968 -Det gamle trefyret skiftes ut med plasthus.
1991 -Fyrlykten får strøm fra solpanel.
Klokketårnet
1910 -Det bygges eget klokketårn med tåkeklokke. Trekkes opp hver 1,5 time ved tåke og gir 1 slag hvert 15. sekund.
1945 -Etter krigen ble det satt opp en hvilebrakke for tilsynsmannen. Grunnmurene er der fremdeles.
1954 -Driften blir automatisert med føler på utsidenav tårnet og mekanisme for slag på klokken.
1883 -Klokka bli fjernet og plassert på Kystdirektorates lager.
1990 -Klokka blir levert tilbake, men kan kun brukes manuelt ved spesielle anledninger.
1992 -Klokketårnet er restaurert til slik det var i 1910 noe som behørig markeres (se tekst til bildet ovenfor).
1997 -Riksantikvaren freder klokketårnet og området rundt.
2007 -Tårnet skrapes og males på nytt på dugnad. Malingen sponses av Fargerike Meyer som de gjorde også i 1992.